- buck
- 1. noun
(the male of the deer, hare, rabbit etc: a buck and a doe.) hann (av hjort, hare, kanin osv)2. verb((of a horse or mule) to make a series of rapid jumps into the air.) springe; stange- buckskin- buck up
- pass the buck Isubst. \/bʌk\/1) bukk, hann (av rådyr, rein, hare, rotte m.fl.)2) (hverdagslig) dollar• to make a quick buckå tjene noen raske dollar3) (hverdagslig) livlig ung mann, rundbrenner4) (amer., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på svart mann\/indianer5) (austr., slang) forklaring: nedsettende betegnelse på mannlig aborigin6) (om hest) bukkesprang7) (gymnastikk) bukk8) sagkrakkgive it a buck gjøre et forsøkhave a buck at prøve på, gjøre et forsøk påpass the buck legge ansvaret over på en annenIIverb \/bʌk\/1) (om hest) ta bukkesprang, sparke bakut, kaste (rytteren) av2) (amer., hverdagslig) gå imot, stå imot, motsette seg3) (om bil e.l.) rykke, bevege seg i rykk og nappbuck against (amer.) trosse, kjempe motbuck off (britisk, hverdagslig) kaste avbuck someone up gjøre noen glad, pigge noen oppbuck up! opp med humøret!buck up one's ideas (britisk) skjerpe seg, ta seg sammen
English-Norwegian dictionary. 2013.